Hva er egentlig normalt?

I dag er Verdensdagen for psykisk helse og årets tema er #lagplass.

Én av fem i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av helse, sosioøkonomisk status, kjønn, alder, seksuell legning og etnisk opprinnelse ifølge en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå, noe som er forferdelig trist å tenke på.

Bildekilde: Canva

Ordet “annerledes" skrevet i pannen

Jeg har selv opplevd – blant annet som født med det sjeldne syndromet Noonans syndrom og uføretrygdet – å føle at ord som «annerledes», «rar» og «ikke god nok» stod skrevet med store bokstaver i pannen min, og det er ingen god følelse!

Det å konstant føle at jeg måtte forsvare min verdi – uten at jeg egentlig kunne se den selv – var frustrerende. Det å konstant bli undervurdert og forhåndsdømt var slitsomt og det gjorde ikke akkurat min allerede inteteksisterende følelse av egenverdi noe høyere.

Jeg husker at jeg tenkte i mitt stille sinn at om jeg bare hadde hatt en bachelorgrad, en master eller en annen høytstående sertifisering så ville folk se hva jeg er god for – da ville det bli slutt på følelsen av å hele tiden måtte bevise min verdi for ukjente mennesker. Nå som jeg er blitt eldre, nå som jeg har jobbet intenst med mitt indre og også jobbet som klarsynt og coach i flere år, så har jeg innsett at en høytstående utdanning ikke er synonymt med anerkjennelse. Noe jeg synes serien «The Good Doctor», som du finner blant annet på Netflix, belyser godt. Den har jeg nettopp startet å se, men wow for en doktor Shaun Murphy er! Og likevel må han konstant bevise at han er god nok – kun av den enkle grunn at han er diagnostisert med autisme. Jeg sitter og tenker at det er jo en grunn til at han er kirurg – hvem som helst kan ikke bli det. Så hvorfor dømme?

Hva er egentlig "normalt"?

Hvorfor dømme en bok etter omslaget og ikke heller lese den først? Hvorfor ikke gi folk en sjanse – en skikkelig sjanse, ikke en sånn halvhjertet en – til å få vise hva som bor i dem før du bestemmer deg for hva du synes?

Temaet #lagplass er viktig. Samfunnet er altfor opptatt av det normale, men hvem bestemmer hva som havner innenfor denne kategorien og hva er egentlig «normalt»? Ingen mennesker på denne jord er helt 100% like – ikke engang eneggede tvillinger, så hvorfor kan vi ikke som samfunn lage plass til alle som en. Lage rom for at alle kan være den fantastiske, magiske, strålende, kraftfulle og UNIKE personen dem er. Det er kjærlighet dét. Det er inkludering.

I 32 år så prøvde jeg å gjemme bort det faktum at jeg blant annet har Noonans syndrom og ble uføretrygdet før jeg fylte 20. Gjennom oppveksten ønsket jeg sterkt å være normal, mens nå – nå ser jeg styrken i å være annerledes.

Bildekilde: Canva

Så vakre, magiske sjel

Om du nå går rundt og dimmer lyset ditt, gjemmer deg i «hulen din» og er redd for å være den du er nettopp på grunn av stempelet «annerledes» så vil jeg bare si tre ting:

1. Du ble født til å være akkurat DEG

2. Din UNIKHET er din superkraft

3. Se din egen VERDI først, så vil andre også se den i større grad

Jeg og Universet heier på deg! Len deg på ditt personlige åndeteam + erkeengel Jophiel og la de få hjelpe deg til å se den fantastiske sannheten om deg selv og din unike verdi.

Lag plass til å være den du virkelig er og til å også la andre få være dem de er. Det virkelige «normal» i samfunnet anno 2023 burde være å eie sin unikhet.

DU ER GOD NOK – ALLTID!!

Namaste 💖

Linn Kleppa | Intuitive Empoverment Coach

Co-Founder av Akela Senteret

PS. Likte du innlegget? Del gjerne.

Lyst på et personlig budskap fra Universet (reading) kanalisert av Linn?

Klikk her for å lese mer om det.🔮